Vitenskapen om frykt Darlings, gå inn i de svakt opplyste korridorene i hodet, og la oss ta fatt på en ryggende reise inn i fryktens vitenskap. Har du noen gang funnet deg selv som grubler over hvorfor det knirkete gulvplaten, som høres uhyggelig ut som en scene fra en vintage skrekkfilm, sender rystelser nedover ryggraden? Eller hvorfor vi, med våre stive øvre lepper, fremdeles står i kø for den siste skrekkflicken? Vel, lurer ikke mer! Vi er i ferd med å dykke dypt inn i fordypningene i hjernen vår for å avdekke fryktens mysterier. Så ta tak i ditt koseligste teppe og en kopp, og la oss komme i gang, skal vi? La oss bli skumle ... Hjernens hjemsøkte herskapshus: hvordan frykt behandles Skrekk eller fly: THan kroppens svar på terror The Allure of the Macabre: Hvorfor vi elsker å være redd Barndoms frykt mot voksne angriper: en utvikling av terror Terrorens verktøy: Hvordan filmer og bøker hacker frykten vår Erobre det skumle: teknikker for å overvinne frykt Hjernens hjemsøkte herskapshus: hvordan frykt behandles Se på dette: Hjernen vår, et stort gammelt herskapshus, ekko med minner, fylt med støvete korridorer, svingete trapper og hemmelige rom som til og med de modigste tør ikke komme inn. Nå har hvert herskapshus sin keeper, og i dette cerebrale chateau er det amygdalaen. Kjære, tenk på amygdalaen som herskapshusets stadig årvåkne vaktmester, alltid på langs, lykten i hånden, og vokter mot ting som går i støten om natten. Det er hjernens helt eget tidlige varslingssystem, og gir alarmen ved det første antydningen til fare. "Men hva handler oppstyret om?" Du lurer kanskje på. Dykk tilbake i tid med meg et øyeblikk. Forfedrene våre, som streifet rundt i ville terreng, møtte trusler som var veldig ekte og veldig tannige. Se for deg å bli jaget av en ganske irritert sabertannet tiger eller konfrontert av en mammut med en stemningssving. De raske reaksjonene, den øyeblikkelige frykten, var naturens måte å si: "Run, Darling, Run!" Eller noen ganger, "hold deg helt stille og håper det ikke ser deg." Spol frem til vår moderne verden. Mens vi har handlet mammuter for mandag morgen og sabertannede tigre for overraskelsesregninger, har ikke hjernens responsmekanisme helt fanget opp. Så det hjerte-stoppende øyeblikket når du oppdager en edderkopp som gjør seg hjemme i badekaret? Eller det panikkstøtet når du hører en uventet lyd i et tomt hus? Det er ekkoet av eldgamle overlevelsesinstinkter, som minner oss om en tid da faren lurte rundt hvert hjørne. Herskapshuset har kanskje hatt noen få renoveringer gjennom årtusener, men dets grunnleggende prinsipper? De forblir herlig, og noen ganger vanvittig, uendret. Skrekk eller fly: kroppens svar på terror Ah, den eldgamle dansen til adrenalin! Vi har alle vært der, ikke sant? Det ene øyeblikket du tenker på din egen virksomhet, og det neste, hjertet ditt trommer en hektisk takt, er håndflatene glatt enn et regnbløt fortau og magen? Vel, det føles som om det har tatt en kort ferie å ta på seg skoene. Det er som om kroppen din plutselig har tatt sentrum, og slo ut en dramatisk solo under søkelyset. Denne teaterforestillingen, min kjære leser, er det forskerne liker å kalle responsen "skrekk eller fly". Men la oss være ærlige, det føles mer som at kroppen din prøver å bestemme om du skal spille som den modige helten eller den utspekulerte fluktartisten. Det er et fysiologisk vidunder, egentlig. I løpet av bare øyeblikk leser kroppen din seg selv for å enten konfrontere kilden til frykten din på hodet eller for å strømme bort raskere enn man kan si "uventede plot-vri!" La oss nå dykke en smule dypere. Hele produksjonen blir orkestrert av et sus av hormoner, først og fremst adrenalin. Det skjerper sansene dine, øker energien din og forbereder deg i hovedsak for rask handling. Det er en relikvie fra våre forfedres dager da raske beslutninger kan bety forskjellen mellom å bli et rovdyrs middag eller servering på rovdyret! Så neste gang du ligger i sofaen din, oppslukt av en thriller, og du finner deg selv å hoppe på hvert knirk eller søl popcorn i ren spenning, gi et nikk til kroppens eldgamle instinkter. Det er ikke bare du blir altfor oppslukt av plottet; Det er din biologi som chiming inn, og minner deg om en tid da verden var vill, og reaksjonene måtte være til og med villere. The Allure of the Macabre: Hvorfor vi elsker å være redd Er det ikke særegent? Vi mennesker, med våre sofistikerte hjerner og forkjærlighet for komfort, har denne rare attraksjonen til den uhyggelige, den urovekkende, den direkte ryggraden. Det er litt som en møll trukket til en flamme, og vet at den kan synge vingene. Vi står i kø for spøkelsestog, betaler gode penger for å vandre gjennom hjemsøkte hus, og vil villig sitte gjennom filmer som får oss til å kikke gjennom hullene mellom fingrene. Og så, i en herlig vri av ironi, utbryter vi: "Det var skremmende! La oss gjøre det igjen!" Men hvorfor dette paradoksale kjærlighetsforholdet med frykt? Hvorfor liker vi det hastverket, den støtet, den deilige prikket av terror? Tenk på det som den kulinariske ekvivalenten til å nyte en spesielt krydret rett. Hver bit sender et utbrudd av brennende sensasjon, og får deg til å stille spørsmål ved livsvalgene dine, men mot slutten rekker du en annen hjelp. Det er spenningen, utfordringen, begeistringen av å danse på kanten, mens du vet at du er i et kontrollert miljø. Dykking dypere, noen psykologer antyder at denne fascinasjonen er forankret i vårt behov for å konfrontere og erobre frykten vår i et trygt rom. Det er en måte å oppleve følelser med høy innsats uten de faktiske høye innsatsene. Et hjemsøkt hus gir tross alt spenningen med fare uten noen virkelige spøkelser (eller slik håper vi!). En skrekkfilm lar oss møte vår mørkeste frykt, mens du er tett pakket inn i et teppe med en kopp te ved armens rekkevidde. Dessuten tilbyr disse kontrollerte skrekkene en katartisk løslatelse. I en verden fylt med veldig virkelige angst, kan en fiktiv redsel være en kjærkommen distraksjon. Det er en øyeblikkelig flukt, en måte å føle seg i live, for å minne oss på de primære instinktene som ligger sovende i oss. Så neste gang du overholder deg med glede å velge den skumleste filmen på filmkvelden eller ivrig tråkke inn i en 'hjemsøkt' attraksjon, husk: det handler ikke bare om skremselen. Det handler om dansen, utfordringen, det menneskelige ønsket om å føle, konfrontere og til slutt å seire. Barndoms frykt mot voksne angriper: en utvikling av terror Da vår største frykt var skyggefulle figurer i garderoben eller de forestilte monstrene som lurte rett under sengene våre. Bladens rasling eller en knirkete dør kan sende våre forestillinger til overdrive. Spol frem til i dag, og selv om monstrene kan ha forsvunnet, har de blitt erstattet av de veldig virkelige tilskuerne av truende frister, ubetalte regninger og den stadig-leste utilsiktede teksten som ble sendt til feil person. Å, hvordan bordene har snudd! Men la oss ta en pause og gruble: Hvorfor dette skiftet? Hvorfor former den fantastiske frykten for barndommen til de konkrete bekymringene i voksen alder? Crux ligger i vår forståelse av verden. Som barn er universet vårt stort, mystisk og fylt med ukjente. Hvert hjørne har potensiell magi eller trussel, og våre unge sinn, full av fantasi, fyller ut hullene. Monsteret under sengen er ikke bare en frykt for mørket; Det er en manifestasjon av det ukjente. Når vi blir eldre, utvides vår forståelse. Vi begynner å frykte mindre hva som lurer i skyggene og mer hva som står i bred dagslys. Monstrene tar på seg forskjellige former: vekten av ansvar, kompleksiteten i forhold, presset for å lykkes. Disse voksne bekymringene er forankret i virkeligheten, i det kjente. De er frykt født av erfaring, av forståelse av konsekvenser og fra vekten av forventningene. Likevel er det ikke alt undergang og dysterhet. Med alderen kommer visdom, spenst og et verktøysett av mestringsmekanismer. Som barn var vår primære respons på frykt ofte å gjemme seg under dekslene. Som voksne lærer vi å møte frykten vår, for å søke løsninger, å lene seg på andre, og noen ganger, bare gi slipp. Vi samler kunnskap, søker råd og opplever ofte at å dele bekymringene våre kan redusere kraften. Så mens arten av frykten vår kan utvikle seg, gjør også vår evne til å konfrontere og erobre dem. Enten det er de forestilte monstrene i vår ungdom eller de virkelig virkelige utfordringene i voksen alder, vi lærer, tilpasser oss stadig og blir sterkere. Og det, kjære leser, er den sanne utviklingen av terror og triumf. Terrorens verktøy: Hvordan filmer og bøker hacker frykten vår Har du noen gang sittet i et svakt opplyst rom, hjerteslag, da spenningen i en film eller bok bygger seg til en nesten uutholdelig crescendo? Det er som om disse historiefortellerne har fått en hemmelig nøkkel, og låser opp de skjulte kamrene i vår psyke, og vet nøyaktig hvilke strenger vi skal trekke for å få hjertene våre til å rase og piggene våre preker. Men hva er den hemmelige sausen? Hvordan lager disse mesterlige skaperne historier som resonerer så dypt, som benytter seg av vår primære frykt? For det første handler det om atmosfære. Innstillingen, belysningen, lydsporet - hvert element er nøye valgt for å sette stemningen. Tenk på den illevarslende dronen til en cello eller den flimrende skyggen i et ellers vanlig rom. Dette er ikke bare tilfeldigheter, men bevisste valg for å fremkalle en visceral respons. Så er det tempo. Den langsomme, bevisste oppbyggingen, der hver detalj, hvert hvisket ord, hvert langvarig skudd er designet for å øke forventningen. Det er en dans av spenning, der historiefortelleren leder og vi, publikum, følger, alltid på kant, og venter på at den andre skoen skal slippe. Karakterutvikling spiller også sin rolle. Ved å lage relatable karakterer, sikrer historiefortellere at vi følelsesmessig har investert. Vi ser litt av oss selv i dem, og frykten deres blir vår frykt. Deres frykt blir følbar, noe som gjør den eventuelle skremselen desto mer intens. Men kanskje det mest potente verktøyet i historiefortellerens arsenal er overraskelseselementet. Akkurat når vi tror vi har funnet ut plottet, er det en vri, en åpenbaring, en plutselig støt som fanger oss av vakt. Det tilsvarer magesjekkende dråpe på en berg-og-dalbane-selv om du vet at det kommer, er spenningen ubestridelig. I hovedsak er filmer og bøker som intrikate gåter, hvert stykke nøye designet for å fremkalle følelser, for å vekke dypet av frykten vår. Og selv om vi kanskje forbanner filmskaperne eller forfatterne for søvnløse netter, innerst inne, kan vi ikke la være å beundre håndverket deres. Det er tross alt ikke hver dag at noen kan få hjertet til å hoppe over en takt, alt fra sikkerheten til sofaen vår. Erobre det skumle: teknikker for å overvinne frykt I det store teateret for livet er ikke alle av oss opptatt av å spille den forskrekkede hovedpersonen i en skrekkflick. Noen av oss vil mye heller være i en rolig scene, nippe til te og nyte den milde brummen av ro. Hvis du nikker enig, og lengter etter et liv som er mindre hoppete, så er du inne på en godbit. For det første, la oss erkjenne at frykt, i sin essens, er naturlig. Det er kroppens eldgamle alarmsystem, og varsler oss om potensielle farer. Men når denne alarmen er en smule for følsom, ringer ved slipp av en hatt (eller knirk av et gulvplater), er det på tide å søke litt balanse. Mindfulness og meditasjon: Dette er ikke bare buzzwords i moderne tid; De er eldgamle praksis som har stått tidens prøve. Ved å forankre oss i øyeblikket, kan vi ofte distansere oss fra irrasjonelle frykt. Det er som å skru ned volumet på den overflødige alarmen, slik at vi kan skille mellom ekte trusler og bare fantomer av fantasien vår. Eksponeringsterapi: Nå kan dette høres ut motintuitivt, men noen ganger kan vi være den beste måten å overvinne dem på. Med veiledning av fagpersoner kan gradvis og kontrollert eksponering for hva som skremmer oss bidra til å desensibilisere reaksjonene våre. Det er litt som å trene for et maraton, å bygge vår motstandskraft trinn for trinn til det som en gang virket uoverkommelig blir bare en annen del av reisen. Snakk det ut: Undervurder aldri kraften til en god prat. Enten det er med en pålitelig venn eller en profesjonell terapeut, å vokalisere frykten vår kan ofte fjerne dem for sin makt. Det er som å skinne et lys i de mørke hjørnene, og avslører at 'monsteret' bare var en haug med gamle klær. Lær deg selv: Kunnskap, som de sier, er makt. Noen ganger kan det å forstå roten til frykten vår bidra til å fjerne dem. For eksempel kan den uhyggelige skyggen bare være et tre som svaier i vinden, og det knirkete gulvplaten? Bare et sære av et gammelt hus som bosetter seg. Positive bekreftelser: Ord har makt. Å gjenta positive bekreftelser kan bidra til å koble hjernen vår, og forskyve fokuset fra frykt til empowerment. Det er som å ha en personlig cheerleader, alltid klar til å minne deg om din styrke og spenst. Avslutningsvis, mens verden kan være fylt med støt om natten og uventede overraskelser, er vi ikke forsvarsløse. Med de riktige verktøyene og teknikkene kan vi navigere i livets usikkerheter med nåde og poise. Så neste gang livet prøver å toppe deg med sine uventede vendinger, husk: Du har verktøyet til å innse det, med en kopp te i hånden og et rolig sinn. Når vi tipper ut av de skyggefulle dypet av vitenskapens vitenskap, er det tydelig at reaksjonene våre på den uhyggelige og urovekkende er like mye en del av oss som vår kjærlighet til en god kjeks. Enten du er den typen som skal glede deg over en god redsel eller den typen som heller vil holde ting lett og luftig, kan forståelse av fryktmekanismene være både opplysende og, tør jeg si, litt morsomt. Så neste gang du surfer på de finurlige gangene til Flying Tiger Copenhagen Og snubler over en sære Halloween -dekorasjon, gi et nikk til den intrikate dansen av nevroner og hormoner som gjør det hele så herlig nifs. Meld deg på vårt nyhetsbrev Tør å dykke dypere inn i sinnets mysterier? Registrer deg for vårt nyhetsbrev og erobrer den ukjente, en uhyggelig utgave om gangen! Meld deg på her